Første gynekologiske undersøkelse

Som kvinner har vi spesifikke behov i helsevesenet - særlig når det gjelder forplantningsorganene våre. I ungdomsårene, og helst før man blir seksuelt aktiv, er det lurt å gå til en gynekolog for første gang for å snakke om seksuell helse; en indre underlivsundersøkelse er vanligvis ikke nødvendig før du er i tjueårene, med mindre du har symptomer. Fra 21 års alder tas det en celleprøve hvert tredje år (eller en HPV-test hvert femte år fra 25 eller 30 års alder), med en underlivsundersøkelse når det er en grunn til det. Fordi kjønnsorganene våre ligger innvendig og stort sett er skjult for blikk og berøring, kan alle slags lidelser utvikle seg uten tydelige symptomer. Selv sykdommer som kan være en liten trussel, men svært merkbare, for menn kan ha ødeleggende virkninger på kroppene våre. Den mannlige vennen din med dryppert (gonoré) kan merke det nesten med en gang - det kan svi fryktelig når han tisser - men noen menn har ingen symptomer i det hele tatt. Hos oss kan denne vanlige sykdommen gjøre oss sterile før den gir noen symptomer. Vi må undersøkes regelmessig, særlig fra vi blir seksuelt aktive, og resten av livet.

Vi venter alle på, og gruer oss vanligvis til, vår første gynekologiske undersøkelse - den indre undersøkelsen, underlivsundersøkelsen. For dere som ikke har hatt denne opplevelsen ennå, tyder selve det at dere besøker dette nettstedet på at det kanskje er på tide. Dette er vanligvis ikke nødvendig før du er i tjueårene, med mindre du har symptomer eller bekymringer, og det at du blir seksuelt aktiv, betyr ikke i seg selv at du trenger en. Hvis du har smerter eller andre symptomer - svært plagsomme menstruasjoner, illeluktende utflod, uteblitt menstruasjon - bør dette gjøres tidligere. Så, hva kommer til å skje når du går til din første undersøkelse?

Det er faktisk ganske enkelt, vanligvis ikke smertefullt (selv om du kan kjenne et kort ubehag), og tar bare rundt ti minutter. Mesteparten av tiden du er hos legen, går faktisk med til å snakke. Hver lege har sin egen måte å gjøre denne undersøkelsen på, men alle oppnår det samme. Som lege legger jeg like mye vekt på opplæring som på noe annet i undersøkelsene mine. Sykepleieren gjør deg klar med en sykehusskjorte i et undersøkelsesrom, mens jeg sier til moren din at hun ikke skal være med deg inn. Hvis du er gammel nok til en underlivsundersøkelse, fortjener du privatliv, akkurat som enhver annen kvinne. Noen leger er uenige i denne tilnærmingen, men du har rett til å be om privatliv, og det skal respekteres.

Vi begynner med å snakke om hvordan du har det med helsen din, og særlig om hvordan utviklingen din går. Hvor lenge har brystene dine vært i utvikling, hvor lenge har du hatt menstruasjon? Hvor ofte, hvor regelmessig og hvor lenge har du menstruasjon? Bruker du tamponger eller bind, og vet du hva en menskopp er? Noe irritasjon, smerte eller utflod fra skjeden? Jeg begynner vanligvis undersøkelsen med brystene. Du ligger flatt på ryggen mens det trykkes på brystene, sidene og armhulene dine. Deretter, mens du sitter oppreist, viser jeg deg hvordan du kan undersøke deg selv. Nylig har det blitt publisert studier som tyder på at selvundersøkelse av brystene ikke utgjør noen stor forskjell.

Statistisk sett kan det stemme, men faktum er at noen kvinner er de første til å oppdage kuler, og det gjør det mulig å starte behandling før ting blir for alvorlige. De fleste kuler i brystet er godartede, men du bør vite at de er der. Dette understreker også ansvaret ditt for din egen helse. Du bør være komfortabel med å ta vare på din egen kropp, for du skal bo i den lenge. Og du har rundt 350 menstruasjoner foran deg, som krever litt egenomsorg.

Så tilbake på ryggen. Jeg begynner nederst på brystkassen og trykker bestemt fra flere vinkler helt ned til mons veneris (kjønnsområdet). Egentlig er jeg ute etter informasjon om mange organer og tilstander som ikke har med forplantning å gjøre. Er alt på plass? Så fast som det skal være? Deretter bøyer du knærne og sprer beina. Med mindre noe annet blir oppdaget, bruker jeg ikke beinholderne ved denne første undersøkelsen. Vi kan finne ut det vi trenger uten dem, og du kommer til å få mer enn nok øvelse i beinholderne i løpet av livet. Jeg kan legge en liten pute under hoftene dine. Deretter blir kjønnsleppene dine spredt for en visuell undersøkelse.

Er alt der? Virker klitoris overutviklet? Har alt riktig farge og størrelse? Denne visuelle undersøkelsen går helt bakover forbi anus. Det blir også trykket litt langs sidene av vulva (de ytre kjønnsorganene). Jeg bruker bare beinholderne hvis kvinnen forteller meg at hun har begynt å være seksuelt aktiv. Da bruker jeg et spekulum og tar en celleprøve for å undersøke cellene rundt livmorhalsen. Hvis jeg ikke har noen grunn til å tro at du er seksuelt aktiv, kommer du aldri til å se eller kjenne det fryktede spekulumet.

Noen leger lar deg velge om den indre delen av undersøkelsen skal være rektal eller vaginal. Jeg foretrekker sterkt den vaginale av flere grunner, men du kan velge hvor jeg fører inn fingeren. Gjennom endetarmsveggen virker noe av den "følende" undersøkelsen mindre nøyaktig. Med en finger ført inn trykker jeg igjen bestemt på deler av nedre del av magen din. Jeg sjekker hovedsakelig at alt er på riktig sted, og om noe gjør vondt. Det kan kreve videre undersøkelser. Du kan kjenne litt ubehag når jeg undersøker livmorhalsen, og en sjelden gang en skarp, men kort smerte hvis jeg kommer borti en eggstokk.

En annen fordel med den vaginale tilnærmingen er at jeg kan se om skjedekransen din er unormalt stiv. Jeg trekker ingen konklusjoner av at det ikke finnes noen skjedekrans. Tamponger, sport, sykling eller ridning og onani kan alle tøye den, og mange skjedekranser er tynne eller elastiske fra før. Hvis skjedekransen din er uvanlig tykk eller blokkerer tamponger, kan vi snakke om hvorvidt et lite inngrep er nødvendig. Dette er et lite snitt med skalpell som kjennes som et nålestikk og tar ti sekunder. I verste fall, etter at det er påført litt antiseptisk middel (som svir litt), vil du kanskje bruke et truseinnlegg i noen timer. Jeg har slike tilgjengelig.

Deretter snakker vi om det jeg har observert, om hvor viktig hygiene er og om risikoen ved sex. Du går fra kontoret med hele samlingen av brosjyrer utgitt av NHS og Planned Parenthood - kjønnssykdommer, prevensjon, menstruasjonsplager, seksuell respons, og vi går gjennom dem så detaljert som du ønsker.