Selvundersøkelse - bryst

Brystkreft er den nest vanligste kreftformen hos kvinner i USA. Den er dessuten den vanligste kreftformen som diagnostiseres hos kanadiske kvinner [www.phac-aspc.gc.ca]. Selv om forskerne ikke forstår sykdommen fullt ut, vet man at det å begrense alkohol, holde seg aktiv og ha en sunn vekt kan redusere sjansen for å utvikle den, og tidlig oppdagelse betyr vanligvis at den blir funnet på et tidligere stadium som er lettere å behandle. Fremgangsmåten for selvundersøkelse av brystene er enkel og blir beskrevet grundig i denne artikkelen.

Hva er brystkreft?

National Cancer Institute definerer den som “kreft som dannes i vevet i brystet, vanligvis i melkegangene (rørene som fører melk til brystvorten) og lobuli (kjertlene som lager melk)”. Selv om brystkreft også forekommer hos menn, er sannsynligheten svært lav.

Hvorfor undersøke brystene selv?

Det er viktig å undersøke brystene regelmessig av flere grunner. Tidlig oppdagelse og behandling kan redde livet ditt. Studier viser at det å oppdage og behandle brystkreft på et tidlig stadium kan forhindre død av denne sykdommen. Selvundersøkelsen er rask, gratis og enkel å utføre, og du trenger ikke hjelp fra noen andre. Når du gjør det til en vane å undersøke deg selv regelmessig, blir du kjent med brystene dine og blir mer oppmerksom på eventuelle uregelmessige endringer i vevet.

Risikofaktorer

Det er også svært viktig å fjerne risikofaktorer og ta i bruk beskyttende faktorer. Det anbefales at kvinner over førti år får brystene undersøkt av utdannet helsepersonell minst annethvert år; hvis du har flere risikofaktorer enn normalt, blir selvundersøkelsen likevel enda viktigere, og det kan også være behov for hyppigere screening hos utdannet helsepersonell.

Høye risikofaktorer omfatter blant annet følgende: kjønn (fordi 99 % av dem som rammes av brystkreft, er kvinner), alder, å ha en nær slektning som har hatt sykdommen, fedme (slik den defineres ut fra kroppsmasseindeksen), å få første menstruasjon før tolv års alder eller overgangsalder etter femtifem års alder, å få første barn etter fylte tretti - eller aldri, å aldri amme og å bruke hormonerstatningsbehandling (HRT).

Moderate risikofaktorer er faktorer som mindre konsekvent øker risikoen for kreft, eller som mistenkes å kunne bidra. Moderate risikofaktorer handler vanligvis om livsstilsvalg, som: å røyke tobakksprodukter, å drikke mer enn én alkoholholdig drink om dagen, fysisk inaktivitet, et kosthold med lite frukt og grønnsaker og bruk av prevensjonsmidler.

Hva du skal undersøke

Undersøk hele brystområdet, som omfatter brystene, armhulene, rundt siden av brystkassen og langs vevet helt opp til kragebeinet. Se på brystene i speilet i stedet for å se ned på dem. Hvis du har større bryster, må du løfte dem opp og undersøke undersiden.

Den visuelle undersøkelsen

Til den visuelle undersøkelsen trenger du et speil på et godt opplyst sted. Still deg foran det og se rett frem. Gjør den visuelle undersøkelsen i alle disse kroppsstillingene: sittende, stående, med armene over hodet, med hendene på hoftene og lent fremover. Ta deg tid til å se på brystene i speilet fra siden i hver av disse stillingene. Det kan virke som mye arbeid, men det har en hensikt; stillingene endrer måten brystene henger på, og øker sjansen for at du oppdager eventuelle avvik.

Se på brystene og legg merke til hudens struktur, formen, størrelsesforskjeller og konturen av brystvorten. Legg merke til alt som har endret seg i størrelse, form eller hudstruktur. Ikke bekymre deg for asymmetri eller ufullkommenheter! Det viktigste å se etter er avvik fra det som er vanlig for deg, og derfor er det viktig å gjøre denne undersøkelsen regelmessig. Studer brystenes profil fra alle vinkler, og legg merke til uvanlige utbulinger eller kuler som ser ut til å stikke ut. Vær også oppmerksom på groper eller rynker i huden.

Den manuelle undersøkelsen

Nøkkelen til å lykkes med den manuelle delen av selvundersøkelsen er å øve ofte. Når du vet hvordan brystene vanligvis kjennes, blir det lettere å vite hva som faktisk er unormalt. Det viktigste å kjenne etter er kuler, klumper, fortykket hud og/eller smerte. Det kan hende du kjenner bedre med den ene hånden enn med den andre, så sammenlign det du kjenner med hver hånd med det andre brystet, som en dobbeltsjekk eller et referansepunkt.

Brystvev hos kvinner er normalt litt tett og knudrete, men graden av variasjon er forskjellig fra person til person. Noen tror at de ikke vil klare å skille det normale fra det unormale. Hvis du gjør deg kjent med det brystområdet består av, som fettvev, muskler, bein, lymfesystemet og melkeganger, blir det lettere å føle seg trygg når du undersøker det. Det krever litt øvelse, men du vil kunne kjenne forskjell når vevet endrer seg.

Når du gjør den manuelle selvundersøkelsen, bruker du de myke fingerputene på de tre midterste fingrene på hånden på motsatt side av brystet du undersøker. Hold fingrene samlet mens du trykker på områdene du undersøker. Trykk hardt nok til at du ikke glir over en kul, men pass på å ikke trykke for hardt, for det er mulig å skyve en kul bort fra området du kjenner på. Fingrene beveger seg alltid i sirkler; legg dem på huden, trykk forsiktig og gni i sirkelbevegelser til du er sikker på at området er godt undersøkt.

Undersøkelsesmønstre

Det finnes flere mønstre som kan brukes spesielt til å undersøke brystområdet. Disse bør gjøres både når du står, og når du ligger på ryggen og/eller ligger på siden. Da flytter brystvevet seg, slik at du kan kjenne området bedre. Eksperimenter med alle bevegelsene ved hjelp av fingerbevegelsen som er beskrevet i forrige avsnitt, og velg det undersøkelsesmønsteret som føles mest effektivt og behagelig. Husk å undersøke armhulene og brystområdet under kragebeinet.

Med sirkelmønsteret begynner du ytterst på brystet og arbeider deg rundt hele omkretsen av brystet. Når du kommer tilbake til der du startet, gjør du sirkelen omtrent en tomme mindre og går rundt brystet igjen. Fortsett med dette mønsteret og gjør ringene mindre og mindre, til du til slutt når vorteringen. Gjenta på det andre brystet med motsatt hånd.

Med klokkemønsteret ser du for deg en tenkt urskive på brystet. Begynn ytterst på brystet der klokka tolv ville vært, og bruk den sirkulære fingerbevegelsen til å undersøke brystet langs en rett linje inn mot brystvorten. Gjenta dette så mange ganger som nødvendig, til du har undersøkt hele urskiven. Gjenta prosessen på det andre brystet.

Den siste varianten, som vanligvis kalles rutenettmønsteret, går ut på å bevege fingrene opp og ned i kolonner fra toppen til bunnen av hele brystet. Begynn med brystvevet nærmest brystbeinet, og bruk den sirkulære fingerbevegelsen til å gå opp og ned over rutenettet til du når den andre siden. Ikke glem å løfte opp brystet for å undersøke undersiden. Noen kvinner foretrekker rutenettmønsteret fordi det er en enklere måte å oppdage endringer i brystvevet på. Rutenettmønsteret begynner i området nærmest brystbeinet, som har minst vev, og arbeider seg mot armhulen, der vevet er tykkest.

Tips

Et nyttig tips er å velge hvor ofte du vil undersøke deg (én gang i måneden, én gang annenhver måned osv.) og merke det av i kalenderen. Hvis mensen er uregelmessig, hvis du ikke lenger har mens, eller hvis du er gravid, velger du en dag og gjør selvundersøkelsen samme dag hver måned. Undersøk brystene omtrent en uke til ti dager etter at syklusen har begynt, slik at de ikke er like ømme. Prøv å holde deg til en fast plan, slik at du kan oppdage endringer som utvikler seg langsomt.

En av de enkleste og mest praktiske måtene å undersøke brystene for hånd på er i badekaret eller i dusjen. Våte hender med såpe glir lett over brystene, og fingrene er også mer følsomme. Hvis du heller vil undersøke deg utenfor dusjen, kan du bruke lotion eller glidemiddel i stedet.

Når du bør kontakte helsepersonell

Hvis du finner en ny kul eller fortykkelse, får ny eller uvanlig smerte, eller merker forskjell i størrelse, form eller struktur på brystet, bør du kontakte helsepersonell. Hvis du merker endringer rundt brystvorten, som rødhet, væske, groper eller rynker, bør du dessuten være på den sikre siden og fortelle det til legen din.

Har det noen ulemper å undersøke brystene regelmessig?

Unødvendig bekymring eller angst er noe du må håndtere med omtanke. Noen unngår helst vanlige legesjekker og egenkontroll fordi de er så redde for å finne noe uønsket. Denne fremgangsmåten holder deg i uvisshet om kroppen din som endrer seg, og fjerner enhver mulighet for å gripe inn i tide. Til dem som er redde: tenk på dette faktumet; 80 % av alle endringer i brystene er ikke kreft! [www.breastselfexam.ca]

Noen kan også være bekymret for kostnadene ved ekstra legebesøk. Det kan føles frustrerende å oppleve frykt og unødvendige utgifter bare for å finne ut at alt var falsk alarm; men vær trygg på at falsk alarm er det best mulige utfallet. Jo bedre du følger med på brystene dine, desto flinkere blir du til å se forskjellen på uregelmessigheter og normale svingninger.

Avsluttende tanker

Det er ingen garanti for at selvundersøkelse av brystene alene reduserer dødeligheten av brystkreft. Den mest effektive måten å beskytte deg på er å håndtere alle risikofaktorer, følge med på endringer i brystene og gå til regelmessige kontroller hos legen. Selvundersøkelsen bør være en fast del av den generelle oppmerksomheten din rundt brysthelse.