Er jeg klar? - Hennes

Alle kvinner stiller seg selv dette spørsmålet, og ofte også andre, meg selv inkludert. Svaret er som regel mye mer komplisert enn det ser ut til.

Biologer definerer kjønnsmodenhet som tidspunktet da en organisme kan formere seg. Det holder for gress eller mark eller fugler og kanskje til og med de fleste pattedyr. Det er en utilstrekkelig beskrivelse av kvinnen som menneske. Den ser ut til å antyde at vi er klare så snart menstruasjonen har begynt. I noen kulturer regnes dette som sant. Men i de kulturene der det forventes at morsrollen begynner rundt fjortenårsalderen, har jenter mye høyere risiko for alvorlige komplikasjoner, og til og med død, under svangerskap og fødsel. Dette alene burde fortelle oss noe. La oss se på endringene en kvinne trenger for å bli seksuelt moden, som fysiologiske, psykologiske og sosiale.

Fysiologisk

De første tegnene på modenhet er som regel at areola - den bredere delen av brystvortene - hovner opp, og at brystene begynner å vokse. Noen måneder senere kommer den første menstruasjonen, og deretter puberteten for fullt. Endringene i kroppen er mye mer omfattende og tar mye lengre tid enn de fleste er klar over.

I begynnelsen av puberteten er skjeden et ganske stivt, lite elastisk organ. Den er bare noen få celler tykk og strekker seg ikke lett. Den produserer heller ikke den naturlige fuktigheten som alltid finnes hos en kjønnsmoden kvinne, og som øker kraftig ved seksuell opphisselse. Fem år eller så senere (minst) er den et fantastisk elastisk organ, tykt, sterkt og i stand til å gi plass til fødselen av et barn. Hoftene er smale i begynnelsen, og bekkenet har ennå ikke blitt flatere og bredere - noe som er typisk for en kvinnekropp. Klitoris ligger gjemt under forhuden sin, men du kan se og kjenne tuppen der de indre kjønnsleppene møtes øverst.

Hormonendringene i kroppen vår fører til utviklingen av de primære og sekundære kjønnskarakterene og former den fullt utviklede kvinnekroppen. Omstillingen av hormonene fra barndommens balanse til voksenlivets tar flere år. De tilhørende fysiske kjennetegnene er også fortsatt i endring. Det er vanskelig å fastslå når denne hormonelle endringen er fullført, og i de senere stadiene er det kanskje ikke så viktig. Generelt har hormonene funnet balansen når mensen har blitt ganske regelmessig og ikke er mye mer enn et ubehag. Veksten kan likevel fortsette. Jeg gikk opp en hel skålstørrelse etter 20-årsdagen min. Andre kvinner opplever også dette, med brystene og andre deler av kroppen.

Veksten i ungdomsårene krever næringsstoffer - mange næringsstoffer. Selv om du kanskje ikke vokser slik vi vanligvis tenker på det, utvikles enkelte organer (bryster, livmor, skjede, hår); beinstrukturen endrer seg, leddene utvikles, og kroppen blir spesifikt kvinnelig.

Risikoen ved sex i denne perioden er svært høy. Hvis menstruasjonen er uregelmessig, er eggløsningen det også. Det kreves mer nøye bruk av prevensjon hvis en kvinne velger å bli seksuelt aktiv tidlig i ungdomsårene, fordi det er så å si umulig å forutsi når risikoen inntreffer. Noen kvinner har ikke eggløsning hver måned; andre har eggløsning flere ganger hver måned; noen begynner å ha eggløsning fra den ene eggstokken og ikke den andre. Du må alltid regne med at du er fruktbar.

Hvis du blir gravid før din egen utvikling er ferdig, blir det konkurranse om næringsstoffene. Maten du trenger for sunne bein og ledd, er den samme som babyen trenger for å utvikle seg normalt som et friskt barn. Dette er én grunn til at tenåringsmødre ofte får undervektige eller for tidlig fødte babyer. I denne konkurransen taper begge. Moren utvikler seg ikke naturlig, og det gjør heller ikke babyen. Et tenåringssvangerskap krever mer spesialisert oppfølging enn et svangerskap hos en voksen og bør alltid følge et nøye planlagt kosthold. Gravide tenåringer er de som trenger tidlig medisinsk oppfølging mest, og de som minst sannsynlig oppsøker den.

Etter hvert som de primære kjønnsorganene utvikles, får skjeden ganske snart evnen til å ta imot en penis. Hvor sjokkerende det enn kan være å kjenne en penis for første gang, er den egentlig ganske liten sammenlignet med babyens hode. Skjeden kan være klar for sex, men ikke klar til å takle en stor konsekvens - fødselen. Fødselen kan ende med keisersnitt, et stort klipp (episiotomi) eller varig skade på kjønnsorganene dine.

Under svangerskapet skjer det enda en stor endring i hormonbalansen i kroppen din. Siden hormonene aldri har stabilisert seg etter at puberteten begynte, sendes det motstridende signaler til andre deler av kroppen. Brystene har fått beskjed om å vokse, men før de har gjort det, får de beskjed om å slutte å vokse og å produsere melk. Signalene for endring av beinstrukturen kan ikke gjennomføres fullt ut når de blir lagt om til å la en ny kropp vokse i livmoren din. Sammen med at næringsstoffene blir ledet bort, kan dette gi livslange problemer for moren. Leddene er fortsatt under utvikling i ungdomsårene, og nå må de bære en vekt, i ubalanse, som de ikke er forberedt på. De mulige fysiske problemene ligger ikke i selve sexlivet, men i det sexlivet naturlig er ment å føre til - graviditet.

Psykologisk

De psykologiske virkningene av å begynne tidlig med sex er de som får minst oppmerksomhet, men de kan være de mest skadelige. Enhver seksuelt aktiv kvinne kan bli gravid hver gang hun tar imot en penis i seg. Det er sannsynlig at hver kvinne som leser dette, sjekker trusa hver gang hun går på toalettet. Hva renner ut av oss, og hva kan det bety? Hver av de omtrent 400 menstruasjonene hver av oss har, er en mulig bekymring. Hvis vi prøver å bli gravide, gruer vi oss til å se de små røde flekkene; hvis vi håper å ikke være gravide, er de hjertelig velkomne. Så mye som vi klager, og noen ganger virkelig lider, under mensen, er den en svært velkommen hendelse hver måned. Hvis den ikke kommer, er beskjeden mye verre.

Jeg er sikker på at for hver kvinne som noen gang har hatt vaginalt samleie for første gang, er den første tanken morgenen etter: "Tenk om jeg er gravid!" Det gjaldt for meg (selv om jeg trodde jeg var helt forberedt), og det gjelder for hver kvinne jeg noen gang har spurt om det. (Sekretæren på klinikken kom akkurat inn med en bunke papirer, og jeg spurte henne hva hennes første tanke var dagen etter at hun mistet jomfrudommen. Samme svar!) Og spørsmålet gjentar seg hver dag til neste menstruasjon kommer. Når man er 26, er dette en normal del av livet som kvinne, og vi har sannsynligvis tenkt gjennom mulige handlinger og konsekvenser. Når man er 16, er dette en forferdelig byrde å bære. Den blir tyngre for hver dag som går, til vi ser flekkene, men hvis de er to dager forsinket, blir byrden enda tyngre.

En ung kvinne her på nettstedet, som fortsatt holder på å venne seg til denne delen av det å være kvinne, sender meg en e-post hver måned som går ut på noe slikt som "Jeg tror den skulle ha kommet i går!!!; jeg er bekymret." Dette er en enorm byrde for en tenåring som fortsatt lærer hvor hun hører hjemme i verden og hvordan hun skal takle utallige andre sider ved det å være kvinne. For noen er hver måned en uutholdelig venting. Dette tar oppmerksomhet og energi som kunne vært brukt mer produktivt på å gjøre seg klar for livet. Den virkelige ironien er at mange unge kvinner gjennomfører sex for en annens tilfredsstillelse, mens de selv ennå ikke har lært hvordan en orgasme føles.

I mitt tilfelle bestemte venninnen min og jeg oss begge for at det "var på tide", og vi begynte å forberede oss på å forføre kjærestene våre "hele veien." Vi var femten og lei av å få høre at vi skulle beskytte jomfrudommen vår. Etter å ha gått og svettet i noen måneder, der den eneste tilfredsstillelsen vår var onani når vi kom hjem, bestemte vi oss for at det ikke var verdt det. Både storesøsteren min og en tante (som begge hjalp oss med forberedelsene ved å kjøpe vaginalgelé, kondomer osv.) advarte oss mot disse konsekvensene. Den første måneden da jeg ikke hele tiden var bekymret for om mensen kom eller ikke, var som å bli født på nytt. Vi oppdaget også at vi kunne hjelpe hverandre, men det er en annen sak.

Noen år senere ble jeg virkelig seksuelt aktiv, og jeg har hatt stor glede av det helt siden. Det var lite gruppepress for oss - bortsett fra presset vi la på hverandre. Kanskje vi oppførte oss som om noen hadde utfordret oss. Kjærestene våre var selvsagt så mottakelige som det går an å være, men hadde ikke presset særlig mer enn å klå litt og bli masturbert av og til. Det beskyttede, religiøse miljøet på Hebridene hindret mye åpent press, men senere har jeg blitt overrasket over å oppdage hvor mange andre kvinner (kanskje et år eller så senere) som opplevde det samme.

I mer kosmopolitiske omgivelser er det ikke bare guttene som oppmuntrer (de har tross alt alt å vinne, slik de ser det med sitt ungdommelige macho-blikk), men de seksuelt aktive jentene oppmuntrer ofte jevnaldrende til å begynne å ha sex. Det er ofte flaut å argumentere imot. Det kan avsløre din egen uvitenhet eller manglende erfaring. Til guttene bør svaret være noe i retning av “Er du klar til å bli pappa?” Med jentene er det ofte større mulighet til å snakke om de egentlige spørsmålene.

Hvis de virkelig er venner, vil de være villige til å ta denne samtalen. Hvis de ikke er det, hvorfor tar du imot råd fra dem? Det beste svaret til en annen kvinne på din egen alder er å spørre hva hun egentlig får ut av sex. For de aller fleste midt i tenårene er det ærlige svaret ganske enkelt konstant frykt. Frykt for graviditet; frykt for sykdom; frykt for at familien skal finne det ut; frykt for brudd; frykt for sladder; frykt for egen utilstrekkelighet. Svarene deres: vi bruker kondom hver gang; ingen kommer til å snakke; han elsker meg; jeg elsker ham; han ville aldri finne på å gjøre det med en annen; jeg lærer å bli kvinne; jeg gjør det, altså må jeg være voksen. Av hver 100 kvinner på skolen din som stoler på kondom, vil omtrent 13 bli gravide i løpet av det neste året, fordi kondomer ofte ikke blir brukt helt riktig; brukt riktig hver gang vil bare omtrent 2 bli det. Én av ti seksuelt aktive tenåringer bærer på én eller flere kjønnssykdommer. Færre enn fem prosent av disse tenåringsforholdene vil til slutt føre til ekteskap og livslangt partnerskap. Hver eneste seksuelt aktive klassevenninne du har, har sittet i en toalettbås og grått mens hun så på trusa uten flekker. Guttene? Mange får rett og slett utløsning noen ganger på en date og kan ikke vente med å skryte av erobringen. Jeg hater ikke menn; jeg elsker dem. I denne tenåringssubkulturen er det rett og slett slik det er.

Du kan være klar for seksuell utløsning, men det betyr ikke at du er klar for fullt gjennomført vaginalt samleie.

Sosialt

Graviditet er forventet for en gift 26-åring; for en ugift 26-åring er det sånn det kan gå; for en 19-åring er det uforsiktig og promiskuøst; for en 16-åring er det en katastrofe. Ingen av disse er nødvendigvis riktige, men det er slik omgivelsene oppfatter det. Disse oppfatningene former holdningene og behandlingen du får fra folk rundt deg.

På et annet nivå er det ingen overraskelse at en ugift kvinne i 20-årene er seksuelt aktiv. Heldigvis vil det i dag regnes som helt akseptabelt og hennes egen sak; hun vet hva hun gjør og har ansvaret for egne handlinger. At en 19-åring er seksuelt aktiv, blir som regel oversett. Så lenge hun ikke blir gravid, kan familien overse tegnene og virkeligheten og håpe at hun vet hva hun gjør. At en 16-åring er aktiv, er fortsatt en bekymring. Og eventuelle konsekvenser vil hele familien dele, ikke bare den unge kvinnen.

Kan folk se det? Vel, nei, du ser ikke annerledes ut uten skjedekrans (jomfruhinne) enn du gjorde med skjedekrans - ikke engang på undersøkelsesbenken. Men ja, det finnes sterke tegn som kan vekke stor bekymring blant vennene dine, familien, skolen og til og med folk du ikke kjenner. Guttene du dater, sender et signal; det gjør også jentene du henger med og stedene du blir sett. Jeg bor i en svært liten by der nesten alle blir gjenkjent av de fleste innbyggerne. I en større by ville det tilsvart et nabolag, og kunnskapen om familier og folk og steder er omtrent den samme. Hvis jeg ser et par gå nedover en smal vei ved midnatt, trekker jeg visse slutninger. Jeg vet hva som foregår i turhytta i den andre enden av den veien. Hvis det er et par 18-åringer, synes jeg kanskje til og med det er litt morsomt; hvis det er et par 16-åringer, blir jeg kanskje litt bekymret. Hvis 14-åringen til partneren min var en av dem, ville jeg sannsynligvis gått fra konseptene. Lignende slutninger blir ofte trukket.

Jeg husker en svært populær ung kvinne på øya der jeg vokste opp, som ble gravid. Dette var i et svært tett samfunn. Både hun og kjæresten var 17. Jeg har mistanke om at hver eneste mor på øya forbød barna sine (meg inkludert) å noen gang date noen av hennes yngre søsken. Ville antakelser og slutninger, men like virkelige for det. Hele familien blir skåret over én kam. For femti år siden ville hun blitt sendt bort, babyen adoptert bort, og utad ville alle ha oversett hele saken. Bak lukkede gardiner ville hver eneste familie ha kaklet om situasjonen. Familier har flyttet for å unngå stigmaet ved en gravid datter; andre blir tolererte utstøtte.

Innad i familien er det umulig å holde sexlivet ditt "hemmelig". Hver kvinne som er mor, har hatt noen møter med sæd og kjenner den igjen umiddelbart - lukten, utseendet, stivheten i stoffet den har havnet på. Truseinnlegg i søppelbøtta til rare tidspunkter blir lagt merke til; sæddrepende midler har en karakteristisk lukt. Moren din kan overse det; hun kan rase og gå amok; hun vil være klar over det.

Den økonomiske byrden med et barn er 26-åringens egen, og sannsynligvis hennes alene; for en 16-åring blir det en kostnad for foreldrene. Risikoen som tas, er ikke bare din egen (selv om den bør komme først), men en risiko for hele familien - foreldre og søsken. Vår tenkte 26-åring vil få et drastisk forandret liv (enten hun er gift eller ikke), men et svært håndterbart liv. Alenemødre er ikke uvanlige, og det finnes støtteordninger for dem - barnehage, dekning av helseutgifter, barnevakter, aksepterende venner og ofte en aksepterende familie. Vår tenkte 16-åring vil møte helt andre utfordringer. Det sosiale livet hennes er i praksis borte i flere år. Hennes egen utdanning blir vanskeligere, om den i det hele tatt er mulig. Byrden som legges på foreldrene hennes, blir svært stor.

OK, så hva er det jeg sier? Svaret er opp til hver enkelt kvinne. Halvparten av alle kvinner blir seksuelt aktive mellom 18- og 20-årsdagen sin. Kanskje en fjerdedel begynner tidligere, og den andre fjerdedelen venter lenger. Ved 25-årsalderen er det forholdsvis få jomfruer igjen, men de er langt fra ukjente. Det kan altså se ut til at de fleste av oss har veid alternativene og kommet frem til at vi er klare helt mot slutten av tenårene. Sosiologer ville sagt at det er "normalt," altså at det er det de fleste gjør. Jeg har nok tro på kvinner til å mene at de fleste av disse kvinnene har valgt å være jomfruer til denne alderen og har valgt å bli aktive i denne alderen. Det er ingen tilfeldighet at kvinner over hele den industrialiserte verden (Japan er det eneste unntaket) tar dette valget. De er også i en alder der de har vurdert risikoen og hva som kan bli nødvendig å gjøre. De går inn i det med åpne øyne. Det er ingen tilfeldighet at noen venter lenger; de er rett og slett ikke klare til å ta det svært alvorlige spranget. Yngre enn det bekymrer meg. Det finnes ikke nok samlet erfaring, egen og lært fra andre, til å ta en kalkulert risiko.