Polyamori

I sin ideelle form betyr polyamori 'å være involvert i flere kjærlige, langvarige seksuelle forhold, der hvert av dem hviler på et fundament av åpen kommunikasjon, ærlighet og forhandling'. Selv om polyamori for lekfolk kan høres ut som en enkel måte å ha flere partnere på, er det faktisk en ganske krevende prosess med regler og ansvar - akkurat som ethvert annet kjærlig forhold. Hvis du er ute etter swinging, eller en måte å unngå intimitet på, er dette absolutt ikke det; det handler om mye mer enn bare sex. Her ser vi på hvordan denne livsstilen faktisk ser ut, får litt historisk perspektiv, definerer spillereglene og går deretter gjennom fordelene og konsekvensene ved å være i et slikt forhold.

Definisjon

Ordet 'polyamori' kommer av en kombinasjon av det greske 'poly', som betyr mange, og det latinske 'amor', som betyr kjærlighet. Ordningen omfatter vanligvis de fleste former for alternative livsstiler og seksuelle orienteringer. Polyamorister danner små, intime grupper der medlemmene ofte, men ikke nødvendigvis, er seksuelt involvert med andre medlemmer.

Det som kjennetegner et polyamorøst forhold, er at alle involverte vet alt om hvert av de andre medlemmene i gruppen og samtykker til at de er der. Medlemmene kan bo i samme hjem, eller ikke. Sex med personer utenfor gruppen regnes fortsatt som utroskap (med mindre noe annet er avtalt).

Polyamori skiller seg fra ‘swinging’ ved at swingere ikke har noen tilknytning til andre utenfor primærforholdet utover sex (og kanskje vennskap). Andre begreper som beskriver polyamori, er blant annet 'bevisst ikke-monogami' eller 'ansvarlig ikke-monogami'.

Et nærmere blikk

Polyamorøse forhold kan ta mange ulike former, der nesten enhver tenkelig kombinasjon av menn og kvinner deltar. Noen av de vanligste kombinasjonene er: to av ett kjønn og én av et annet (kanskje - men ikke nødvendigvis - én homofil og én bifil partner med en tredje), og to av ett kjønn med tre eller flere av det andre kjønnet (igjen kanskje med et innslag av homofili eller bifili). Listen over kombinasjoner er nesten uendelig; men det som virkelig er viktig for medlemmene, er kvaliteten på forholdet til de andre i gruppen.

For å forenkle dette litt: folk som lever på denne måten, har vanligvis én hovedpartner, mens de andre forholdene kommer i andre rekke etter det første. Disse nivåene av forhold kalles vanligvis primære, sekundære og tertiære.

Primærforhold representerer det nærmeste båndet, den høyeste graden av intimitet og den største tiltrekningen, følelsesmessige involveringen og oppmerksomheten. Primærpartnere deler livsvei, livsmål, personlige verdier, foreldreskap, privatøkonomi og bosituasjon, og ligner svært på et tradisjonelt ekteskap når det gjelder livslang forpliktelse.

Sekundærforhold ligner mye på primærforholdet, men får mindre tid/energi og har lavere prioritet. Seksualiteten og den følelsesmessige støtten er fortsatt svært sterk, men det er færre forpliktelser på områder som livsmål og privatøkonomi.

Tertiærforhold inngås med personer som i bunn og grunn regnes som 'akseptable utenforstående.' Tiden man tilbringer sammen, er minimal, til og med sporadisk, og selv om det kan finnes en sterk følelsesmessig og seksuell forbindelse, regnes ikke denne personen som en fast del av livet ens.

Det finnes også fellesskap eller nettverk av polyamorister som lever i åpne forhold med mange medlemmer av et bestemt fellesskap.

Polyamori er ganske forskjellig fra swinging ved at swinging er fokusert på seksuell moro - de fysiske sidene ved et forhold, mens polyamori fokuserer mer på den følelsesmessige siden og (faktisk) ikke nødvendigvis trenger å innebære seksuelle elementer i det hele tatt. Polyamorister engasjerer seg vanligvis sterkt på et følelsesmessig plan i tillegg til eventuell sex, mens swingere er langt mindre følelsesmessig (eller praktisk) forpliktet overfor hverandre over tid.

I praksis er det stor overlapp mellom disse livsstilene, men som en generell rettesnor stemmer forskjellene ovenfor ifølge medlemmer av de respektive gruppene. En interessant sidebemerkning er at du av og til finner swingerpar som over tid har blitt polyamorister, fordi de ønsket større intimitet med bestemte seksuelle bekjentskaper.

Historie

Biologer har lenge visst at seksuell monogami sjelden, om noen gang, praktiseres i naturen; det er faktisk i stor grad en menneskelig sosial konvensjon. I fugleverdenen kan for eksempel, selv blant arter som ‘danner par for livet’, en betydelig andel av ungene - hos enkelte arter mer enn en tredjedel - ha en annen far enn hunnens ‘livspartner’. Det betyr at sæd fra en annen hann har befruktet noen av eggene i ett og samme eggkull. Dette viser tydelig at selv noen arter som tidligere ble regnet som monogame, faktisk er seksuelt aktive med partnere utenfor det faste paret!

Dessuten er hannene hos alle arter sædprodusentene - og sæd er lett å lage mye av. Egg er derimot vanskeligere å produsere og produseres sjeldnere, noe som kan bidra til å forklare hvorfor kvinner ofte er mer kresne enn menn når det gjelder hvem de innleder forhold med - og hvorfor de vanligvis er mer tilbøyelige til å se på sex og kjærlighet som en ‘samlet pakke’, i søken etter trygghet for oppveksten til avkommet sitt.

Menneskenes nesten unike tilnærming til monogame forhold kan bidra til å forklare hvorfor det er så vanskelig for oss å opprettholde dem - kanskje ligger det rett og slett ikke i vår natur!

Interessant nok har polyamori eksistert så lenge det har funnes nedskrevet historie. Bevis, som tempelutskjæringer i Asia og keramikk fra det gamle Europa og Sør-Amerika, viser at denne typen ordning bokstavelig talt har eksistert i tusenvis av år. Og selv om moderne vestlig kultur har en slagside mot monogami, har mange samfunn gjennom historien tillatt forhold med mer enn én partner.

Retningslinjer

Noe av det mest forvirrende ved polyamori er hvor åpne ‘reglene’ er. Fordi hver situasjon er forskjellig, innfører hver av dem ulike, spesifikke retningslinjer. Reglene er egentlig særegne for hver gruppe.

Når det er sagt, finnes det allment aksepterte retningslinjer. Selv om alt det følgende kan diskuteres, presenterer vi her noen av de mest fremtredende. Husk at dette er idealer; ikke alle polyforhold følger dem fullt ut. Målet er likevel praktisk talt det samme - sunne, lykkelige, tilfredsstillende seksuelle og følelsesmessige forhold.

Samtykke og åpen kommunikasjon

Den aller viktigste faktoren i et polyamorøst forhold er at alle involverte, med primærpartneren din først, godkjenner at en ny person kommer inn i gruppen. Hvis den nye personen ikke er velkommen, kan forholdet ikke legges til. Enkelt sagt legges alt hver partner gjør når det gjelder forhold til nye personer, frem på bordet og diskuteres, vanligvis grundig, før det i det hele tatt oppstår noen fysisk kontakt.

Det må også være mye kommunikasjon innad i gruppen slik den er nå. Som i ethvert vellykket monogamt forhold er kommunikasjon nøkkelen - og fordi polyforhold er mer komplekse, krever de enda mer kommunikasjon. Det er også avgjørende at kommunikasjonen holdes åpen for å håndtere uoverensstemmelser. Når noen tråkker over en grense, må det finnes en tillit som gjør det mulig å reparere skaden.

Lojalitet og troskap

Dette må tas med for helhetens skyld - utroskap er rett og slett ikke akseptabelt. Polyforhold er fortsatt forhold preget av lojalitet og troskap innenfor den avtalte gruppen, så på dette punktet er poly ikke annerledes enn monogami.

Gjensidig støtte

Dette idealet krever at partnerne respekterer alle de andre medlemmene i gruppen og forholdene de har til hverandre. Den grunnleggende avtalen er at konkurransen holdes på et minimum, og at hvert medlem respekterer de andres rolle og plass i hierarkiet.

Ingen besittertrang

Polyamorister er enige om at det å legge begrensninger på følelsesmessig forpliktende forhold setter tilliten på spill, fordi det tvinger tilliten til å være betinget. De mener at når du virkelig stoler på partnerne dine, står både du og de fritt til å elske mer åpent og fullt ut, med mindre frykt for tap eller tillitsbrudd.

Dette er også et område der den enkeltes tolkning varierer ganske mye. Noen ganger aksepterer én person flere partnere, mens den andre ikke gjør det. Med så mye mulig variasjon her er det viktig å vite at det er avgjørende å trekke opp retningslinjene for hvert enkelt forhold. Jo mindre besittertrang du har, desto mer åpne kan forholdene være - men i praksis er ett medlem nesten alltid mer besittende enn de andre. Det er her kommunikasjonen kommer inn igjen.

Fordeler

Polyamorister sier at det er en rekke fordeler:

Seksuell variasjon - Det er vanskelig å komme utenom det de fleste vil nevne som en av de viktigste fordelene ved polyamori, nemlig å ha flere seksuelle partnere. Rent med tanke på fysiske behov kan seksuell tilgang til mer enn én partner gjøre at forholdene varer lenger, særlig når den seksuelle utviklingen skjer i mer enn én retning om gangen. Hver person står fritt til å utforske hele spekteret av sine interesser og sin seksualitet, uten å presse en bestemt partner til å delta. På denne måten kan hvert forhold bli mer tilfredsstillende og morsomt på de måtene som er viktige for akkurat det forholdet.

Dypere ikke-seksuelle forhold - Når de møter et dypt vennskap, kommer noen monogame forhold under press på grunn av sjalusi, selv når det ikke er snakk om sex! I en polyamorøs ordning blir slike vennskap som oftest fullt akseptert og faktisk ønsket velkommen. På denne måten kan mange ikke-seksuelle behov dekkes uten at det trengs seksuell kontakt.

Personlig vekst - Å leve i en slik ordning kan åpne øynene dine for mange sider ved deg selv som du kanskje ikke var klar over før. Spørsmål rundt sjalusi, personlige grenser, forhold og seksualitet kommer alle i skarpt fokus i et polyamorøst forhold. Å ta tak i disse kan bli et redskap for enorm personlig vekst, som er en av de virkelige fordelene ved å være i et hvilket som helst forhold.

Et utvidet støttenettverk - Når det kommer til de praktiske sidene ved et forhold, passer uttrykket ‘mange hender gjør arbeidet lett’ godt her. Enten det gjelder husarbeid, flere inntekter eller barneoppdragelse - å ha en utvidet familie rundt seg gjør mange oppgaver enklere, noe enhver aleneforelder kan bekrefte. En monogam familie vil vanligvis støtte seg på tanter, onkler, besteforeldre og søskenbarn for denne typen daglig hjelp. Polyfamilier kan gjøre akkurat det samme, men innenfor selve kjernefamilien.

Å holde gnisten ved like - Mange av oss kjenner til innsatsen vi legger i nye forhold, og i å fange og holde på den andre personens oppmerksomhet. Når dette avtar og et forhold blir velkjent, er det ofte en pause fra hverandre (eller noe lignende) som minner oss på disse tingene. Ifølge mange polyamorister kan andre forhold faktisk holde gnisten levende, fordi energien i et nytt forhold har en tendens til å smitte litt. Dette forsterkes av de stadige endringene i en ordning med flere partnere, som også bidrar til at ting 'føles friskt'.

Konsekvenser

De mest alvorlige utfordringene ved polyamori er blant annet:

• Å måtte avlære mye sosial betinging og mange forutinntatte oppfatninger for å få denne komplekse formen for forhold til å fungere.
• Å håndtere mye negativt sosialt press fra det monogame flertallet i vestlig kultur.
• Å håndtere følelser av sjalusi og besittertrang.
• Å bygge opp tillit og respekt på et nivå som kanskje må overgå det du har vært vant til i monogame forhold.
• Å forbedre kommunikasjonsevnene dine når det gjelder personlige grenser, ønsker og behov - alt innenfor rammen av et forhold.
• Flere personlige problemer (bagasje), ikke færre, fordi hver person kommer med bagasje - og hvis du er involvert med mer enn én partner, betyr det at du må støtte mer enn én person følelsesmessig.

Avsluttende tanker

Med grundig ettertanke og oppmerksomhet, pluss mye personlig vekst, kan et polyamorøst forhold ha mange fordeler for dem som monogami rett og slett ‘ikke passer for’. Med et godt grep om dine egne sjalusifølelser og ved å bygge opp den nødvendige tilliten kan polyamori fungere svært godt og føre til et lykkelig, tilfredsstillende liv. Dette skjer imidlertid ikke uten mye arbeid og innsats, fordi det å la noen du elsker, elske noen andre (i tillegg) er mye lettere sagt enn gjort. Og selv utover det er det fortsatt de sosiale og kulturelle konsekvensene å forholde seg til - hva skal du si til familien din, og hvordan vil julemiddagen se ut fra nå av?

Beslutningen om å leve i et polyamorøst forhold er helt individuell. Det har betydelige fordeler, men også noen reelle utfordringer som må overvinnes for at det skal fungere. Vi berømmer alle som prøver å finne større lykke gjennom denne formen for åpne, kjærlige forhold, og håper at denne artikkelen er nyttig for dem som vet mindre om det.