
Klyster
Et klyster er en metode for å rense tykktarmen og endetarmen (den siste delen av fordøyelsessystemet) ved å føre væske direkte inn gjennom anus. Etter at væsken er holdt i endetarmen en bestemt tid, tømmes den ut i en beholder sammen med eventuell avføring. Mange steder i verden har avføringsmidler som tas gjennom munnen, og stikkpiller (legemidler som føres inn i endetarmen, der de løses opp) tatt over for klyster.
Klyster kan gis på sykehus, på klinikk og hjemme. Utstyret varierer etter hvor det gjøres og hva man vil oppnå. Én type utstyr kalles en 'irrigator' eller 'kombinasjonssprøyte' (fordi settet også kan brukes til skylling av skjeden - men en tupp som er brukt i endetarmen, skal aldri brukes i skjeden). Den består av en gjenbrukbar pose med stor kapasitet, som ligner en varmeflaske og kan henges opp eller holdes opp. En smal gummislange er festet til posen i den ene enden, og den andre enden har en plasttupp som føres inn.
Engangsklyster gir mindre mengder væske. De kan brukes hjemme og kommer ferdigpakket og ferdig smurt. De er enkle å bruke og består av en plastflaske med en tupp i enden som føres inn. En ballongsprøyte bygger på samme prinsipp, men har den fordelen at den kan brukes om igjen.
Hva er forskjellen på et klyster og et avføringsmiddel?
Begge metodene stimulerer tarmen, men avføringsmiddelet tas gjennom munnen, mens klysteret gis gjennom anus; de kombineres vanligvis ikke, unntatt etter legens anvisning, for eksempel før en koloskopi. Klyster er ikke ment å erstatte avføringsmidler; de brukes hovedsakelig ved kraftig forstoppelse og fastsittende avføring, og noen ganger for å hjelpe med å håndtere 'avføringsinkontinens' (tap av den vanlige kontrollen over tarmen). Avføringsmidler er derimot vanligvis forbeholdt dem som har kontroll over tarmen, eller i det minste potensial for det. Avføringsmidler er lett tilgjengelige, men de kan gi bivirkninger både på kort og lang sikt. Hvis man misbruker dem, kan tarmen bli avhengig av dem. Klyster kan tøye tykktarmen. Ved hyppig bruk kan tykktarmen etter hvert miste muskeltonus, slik at den ikke lenger klarer å lage de muskelsammentrekningene som trengs for å tømme ut avføring.
Kan man ta klyster med annen væske enn vann?
Det finnes et utall blandinger som kan brukes til å skylle tarmen. En av de tryggeste og mildeste er en lunken saltvannsløsning, siden den ikke trekker elektrolytter ut av kroppen. Tarmrensinger omfatter klyster laget med urter, kosttilskudd eller ingredienser som sitrongress, fersk sitronsaft, hvitløk eller kaffe - noe leger advarer mot, siden disse irriterer tarmslimhinnen, og kaffeklyster har ført til dødsfall. Entusiaster som bruker klyster for moro skyld, kan lage egne klyster for å oppnå en bestemt effekt; de bruker et utrolig utvalg av ingredienser som vin, kastiljansk såpe (såpe laget med olivenolje), melasse osv. - men såpe kan gi kjemiske brannskader i tarmen, og alkohol går rett i blodet, så begge deler er farlige.
Medisinsk bruk
Klysterbehandling har vært praktisert siden oldtiden. Historisk ble klyster gitt for å lindre forstoppelse, magesmerter og ulike sykdommer. Jordmødre pleide dessuten å gi klyster til gravide kvinner rett før fødselen. Denne praksisen var en gang rutine under fødsel, for å sette i gang rier eller for å unngå at avføring kom ut, men sykehusene har i stor grad sluttet med den.
I dag brukes klyster til å behandle en rekke fysiske plager som forstoppelse, avføringsinkontinens og tarmdysfunksjon - men aldri når det er mistanke om tarmobstruksjon. Pasienter som trenger klyster, kan ha tilstander knyttet til skade, høy alder, lammelse eller dødelig sykdom.
Klyster kan også gis for å fjerne hindringer før bildediagnostikk eller rett før et inngrep som en koloskopi. Helsepersonell kan også velge å gi legemidler som klyster for å unngå at legemidlene passerer gjennom fordøyelseskanalen.
Alternativ behandling
Alternativ behandling har gjort tarmrensing populært, noe enkelte også kaller kolonrens, kolonhydroterapi eller tarmskylling. Noen mener at et klyster renser og fjerner skadelige giftstoffer som hoper seg opp i tykktarmen og den nedre delen av tarmkanalen. Tankegangen bak denne teorien er at bakterier kan samle seg i tarmkanalen som følge av avføring som ikke har blitt fullstendig tømt ut. På den måten skal skylling av tykktarmen kunne bidra til bedre helse og velvære generelt. Dessverre finner dagens vitenskapelige forskning mer risiko enn fordeler ved denne behandlingen.
Klyster i erotisk sammenheng
Nerveendene i endetarmen kan gi svært behagelige reaksjoner, på samme måte som nerveendene i og rundt kjønnsorganene. Selv om et klyster kan føles ubehagelig (eller til og med smertefullt) for noen, kan opplevelsen gi opphisselse hos mottakeren. Noen blir så opphisset at de onanerer mens klysteret pågår. Hos menn kan dette skyldes at prostata blir stimulert i prosessen. Selve det å få klysteret kan, men trenger ikke, utløse en orgasme.
Folk tar ofte klyster før anal erotikk som anilingus eller analt samleie. Dette gir ikke bare paret en følelse av renslighet, men reduserer også risikoen for å få avføring på leketøy eller kjønnsorganer.
Klyster kan forekomme under BDSM (forkortelse for 'bondage/disiplin, dominans/underkastelse, sadisme/masochisme'). Noen tennes av å kunne få noen til å ta et klyster, eller av tanken på å bli ren nok for den andre. Det kan også finnes en fetisj knyttet til hvor mye væske man klarer å holde i endetarmen. Nytelsen kan komme av å klare å holde den inne lenge, eller av at noen tvinger personen til å holde på væsken. Klysterentusiaster kan også tennes av krampene, eller av følelsen av å være "fylt" mens de onanerer samtidig.
Klismafili
Denne fetisjen kjennetegnes av en sterk seksuell tilfredsstillelse knyttet til klyster. For noen kan dragningen mot klyster ses på som bare en særhet i 'normal' seksuell aktivitet, mens den for andre følger med en rekke andre fetisjer som urofili (urin) eller koprofili (avføring). Trangen til å få klyster kan være så sterk at en klismafil (Klismo) overdriver medisinske plager for å få behandling av helsepersonell.
I tillegg til å få nytelse av å få et klyster kan Klismoen tennes av å gi klyster til en annen, eller bare av tanken på å ha en av disse rollene. Andre blir stimulert av synet av eller teksturen til gummiutstyret. Bruk av ingredienser som såpe eller eggeplommer kan gi en kjemisk stimulering av anus, som kan være ubehagelig, til og med smertefull. På den annen side kan følelsen av smerte eller svie virke opphissende på noen.
En artikkel i The American Journal of Psychotherapy (1976) ser på Freuds tolkning av denne parafilien: 'Når pasienten får klysteret, identifiserer han seg med moren sin, mens den som gir klysteret, representerer faren hans. Klysteret representerer samleiet, og pasienten som kommer ut av opplevelsen, et "ekskrementbarn".
Klysterspa
Det finnes spa over hele verden som dekker en rekke behov. De som spesialiserer seg på de nedre regioner, kalt 'klysterspa', driver under paraplyen tarmrensing og tilbyr tarmrenseferier med skylling og detoksbehandlinger.
Det finnes også 'spesialiserte tjenesteytere', som bordeller, som er opplært i kunsten anal erotikk. Disse utøverne kan imøtekomme mer uvanlige klysterønsker. Har du noen gang hørt uttrykket "Drunk off your ass"? Ashley Hames, den uredde erotiske oppdageren i Showcase-serien Sin Cities, besøkte et slikt sted i Montreal for å kjøpe tjenestene deres. I et intervju om det villeste han noen gang har gjort, nevnte han uten å nøle et rødvinsklyster gitt av en 'sykepleier' som et av dem.
Klyster og alkohol
Hvis du er nysgjerrig på alkoholklyster, bør du huske at de kan føles ekstremt smertefulle på grunn av den brennende følelsen alkoholen gir. Ikke prøv det: alkohol som tas opp gjennom endetarmen, når blodet raskt og omgår kroppens brekningsrefleks, så selv en liten mengde kan gi alkoholforgiftning, og det har tatt liv. Hvorfor? Fordi tykktarmen tar opp alkohol i blodet raskere enn fordøyelsessystemet. Vær ekstremt forsiktig … faren for overdose er stor, og du risikerer alkoholforgiftning og til og med død!
Klyster på film
Den seksuelle fascinasjonen bak klysteret (unnskyld ordspillet) er ikke noe nytt; den kan faktisk stamme fra forrige generasjons entusiastiske bruk av det. Hvis du fortsatt ikke skjønner hva vi snakker om, får du et bedre bilde når du ser klysterscenen i badekaret i voksenfilmklassikeren The Devil in Miss Jones (1973), skrevet og regissert av samme mann som laget Deep Throat (1972). Den viser en kvinne som sensuelt heller vann inn i hver eneste av kroppsåpningene sine med en gummislange koblet til kranen. En annen gammel klysterfilm, Water Power (1977), handlet om Klysterbanditten, som går løs på en voldelig 'renseturné' ved å tvinge klyster på kvinnelige universitetsstudenter mot deres vilje. Den ble utgitt i Tyskland under tittelen "Schpritz" og ble en kinky kultfavoritt.
Det monumentale klysteret
I juni 2008 var den russiske byen Zheleznovodsk vitne til avdukingen av en fem fot høy og 800 pund tung bronsestatue som hedrer, du gjettet riktig, klysteret. Kunstverket, som viser tre engler som holder opp en klassisk klysterballong, kombinerer "ironi og humor", delvis fordi det ligner Sandro Botticellis renessanseverk. Det ble satt opp foran plassen ved Mashuk-Akva Term Spa, som er kjent for å gi behandlinger mot fordøyelsesplager med vann fra mineralkildene i Kaukasusfjellene.
Avsluttende tanke
Når klysteret gis av en erfaren utøver, er negative bivirkninger sjeldne. Hvis du bestemmer deg for å gjøre det selv, bør du skaffe et sett til hjemmebruk og lese bruksanvisningen nøye! Vær ekstremt forsiktig, for vevet i endetarmen er svært ømfintlig. Hvis du ikke er det, kan det (som man sier) gå rett i dass!



